Når bildene ikke lenger henger sammen med merkevaren.
Et lite skifte jeg har lagt merke til
De siste månedene har jeg lagt merke til et tydelig skifte i hvordan virksomheter presenterer seg visuelt – særlig på LinkedIn og andre digitale flater.
Portretter som tidligere var fotografert i en noenlunde lik stil, er i mange tilfeller erstattet eller supplert med nye uttrykk. Noen er tatt internt, noen er generert eller stilisert, og noen er fra tidligere fotoshoots. Hver for seg fungerer bildene ofte helt fint.
Men når man ser dem samlet, skjer det noe.
Uttrykket begynner å sprike.
Det er lett å forstå hvorfor
Dette er ikke nødvendigvis et resultat av dårlige valg.
Tvert imot.
I dag finnes det flere gode og tilgjengelige måter å lage bilder på enn noen gang tidligere. Det går raskt, det er rimelig, og det krever lite koordinering. I en travel arbeidshverdag er det helt naturlig at mange velger løsninger som er effektive.
Jeg tror de fleste som tar disse valgene gjør det med gode intensjoner:
Man ønsker å få ting på plass, holde tempo oppe og løse konkrete behov.
Og ofte fungerer det – i hvert fall i øyeblikket.
Utfordringen oppstår i helheten
Det er ikke nødvendigvis enkeltbildene som er problemet.
Det er summen av dem.
Når portretter, miljøbilder og andre visuelle elementer utvikles uten en tydelig felles retning, blir det vanskeligere å opprettholde det helhetlige uttrykket virksomheten ellers har brukt tid og ressurser på å bygge.
En nettside kan være stram og profesjonell.
Fargepaletten kan være gjennomtenkt.
Typografien kan være konsekvent.
Men hvis bildene av menneskene bak virksomheten ikke henger sammen med dette, oppstår det et lite – men merkbart – brudd.
De beste er tydelige – ikke perfekte
De virksomhetene som fremstår tydeligst og mest profesjonelle, har nesten alltid én ting til felles:
Et visuelt uttrykk som henger sammen.
Det som kjennetegner dem, er noe annet:
De har en retning.
Portrettene har en tydelig felles karakter
Bildene passer inn i resten av profilen
Menneskene fremstår som en del av samme helhet
Det skaper et uttrykk som oppleves gjennomført – og troverdig.
Når tilfeldige valg blir en ny norm
Det finnes også et litt større perspektiv her.
Når vi ser en type løsning ofte nok, begynner det fort å føles som normalen.
Og da er det lett å gjøre det samme selv – selv om det ikke nødvendigvis er det som passer best for hvordan man ønsker å fremstå.
Det gjelder også visuelt.
Hvis mange nok virksomheter begynner å bruke raske, varierende eller stiliserte bildeløsninger, kan det etter hvert fremstå som en naturlig standard.
Men det betyr ikke nødvendigvis at det er det beste valget – særlig ikke for virksomheter som ønsker å fremstå tydelig, profesjonelt og konsistent over tid.
Et begrep som har begynt å dukke opp
I forlengelsen av dette har det også dukket opp et begrep man ser oftere og oftere: “KI-slop”.
Det brukes gjerne om visuelt innhold som oppleves som masseprodusert, lite gjennomtenkt og uten tydelig forankring i en merkevare.
Det er ikke nødvendigvis et problem i seg selv at slike uttrykk finnes – de kan fungere fint i enkelte sammenhenger.
Men utfordringen oppstår når denne typen uttrykk glir inn i flater der man egentlig ønsker å fremstå mer profesjonell og gjennomført.
Da blir kontrasten tydelig.
Bilder er ikke pynt
Det er lett å tenke på bilder som noe man “må ha” for å fylle en flate.
Men i praksis er de en viktig del av hvordan en virksomhet kommuniserer hvem de er.
Hvem er menneskene bak?
Hvordan jobber de?
Hva slags inntrykk ønsker de å gi?
Dette skjer ofte før man har lest én eneste setning.
Derfor får bildene også en større betydning enn mange kanskje er klar over.
Bevisste valg gir et tydeligere uttrykk
De virksomhetene jeg opplever som mest gjennomførte, har ikke nødvendigvis brukt mest penger på foto.
Men de har tatt bevisste valg.
De har:
definert en retning
jobbet med konsistens
sett bildene i sammenheng med resten av merkevaren
Resultatet er et uttrykk som henger sammen – og som gjør det enklere å forstå hvem de er.
Et enkelt spørsmål å ta med seg videre
Hvis du er usikker på hvordan deres visuelle uttrykk fungerer i dag, kan det være nyttig å ta et lite steg tilbake og stille et enkelt spørsmål:
Henger bildene vi bruker i dag faktisk sammen med merkevaren vi ønsker å bygge – eller har de utviklet seg litt tilfeldig over tid?
For mange er ikke svaret et tydelig ja eller nei.
Men det er ofte nettopp i det rommet – mellom “det fungerer” og “det kunne vært tydeligere” – at de beste forbedringene ligger.

