Hvorfor «profesjonelt» ikke er en bildestil

«Vi trenger noen profesjonelle bilder.»

Det er en setning jeg har hørt ganske mange ganger som fotograf.

Og jeg skjønner selvfølgelig hva som menes. Ingen ringer en fotograf fordi de ønsker seg noen halvveis greie bilder som kanskje kan brukes hvis man beskjærer dem litt.

Problemet er bare at ordet «profesjonelt» egentlig sier overraskende lite om hvordan et bilde skal se ut.

For hva er et profesjonelt bedriftsfoto?

Er det lyst?

Rent?

Skarpt?

Et menneske foran en ensfarget vegg med armene i kors?

Et møterom med noen kaffekopper på bordet?

En ansatt som peker på noe på en skjerm mens en kollega ser interessert på?

Alt dette kan selvfølgelig fungere.

Men ingen av delene er profesjonelt i seg selv.

«Profesjonelt» har blitt en slags visuell snarvei

Når vi snakker om profesjonelle bilder, snakker vi ofte som om det finnes et bestemt uttrykk som automatisk signaliserer at en virksomhet har orden på tingene.

Det er forståelig. Vi mennesker liker visuelle koder. Vi lærer oss ganske raskt hvordan en bank «ser ut», hvordan et advokatkontor presenterer seg og hvordan en teknologibedrift tilsynelatende skal fotograferes.

Problemet oppstår når vi begynner å kopiere disse kodene uten å spørre om de faktisk passer virksomheten.

For da kan en litt merkelig ting skje:

Bedriften får bedre bilder.

Men samtidig blir den vanskeligere å skille fra alle andre.

Et regnskapskontor, et arkitektfirma, en industribedrift og en terapeut trenger ikke å uttrykke profesjonalitet på samme måte.

Det ville nesten vært litt rart om de gjorde det.

Et røft bilde kan være mer profesjonelt enn et polert bilde

Tenk deg en bedrift som arbeider med mekanisk produksjon.

Metall. Maskiner. Verktøy. Folk som faktisk lager ting.

Der kan et mørkere, røffere og ganske dokumentarisk bilde være langt mer riktig enn et lyst og perfekt oppstilt bilde der alle står pent på rekke.

Ikke fordi det røffe bildet nødvendigvis er finere.

Men fordi det forteller noe sant og relevant om virksomheten.

For en annen bedrift kan det være helt motsatt.

Et advokatfirma kan ha behov for ro, presisjon og kontroll. En restaurant kan være tjent med varme, liv og bevegelse. Et kreativt studio kan kanskje tåle at ting ser litt mindre ordentlig ut.

Poenget er ikke at én stil er bedre enn en annen.

Poenget er at uttrykket bør ha en grunn.

Profesjonelt handler mer om beslutninger enn om estetikk

Jeg tror kanskje det er her begrepet blir mer nyttig.

Et profesjonelt bilde er ikke nødvendigvis et bilde som ser ut på en bestemt måte.

Det er et bilde der noen har tatt bevisste valg.

Hvorfor står personen akkurat der?

Hvorfor er miljøet med?

Hvorfor er lyset slik?

Hva skal være skarpt?

Hva skal mottakeren legge merke til først?

Og kanskje viktigst:

Hvorfor trenger bedriften dette bildet?

Det betyr ikke at hvert eneste fotografi må være gjennomstrategisk og kunne forsvares i en PowerPoint-presentasjon på 38 slides.

Noen bilder kan godt bare være hyggelige.

Men når en bedrift skal investere tid og penger i nytt visuelt materiale, synes jeg det er rimelig å forvente litt mer enn at det bare «ser profesjonelt ut».

Et teknisk godt bilde kan fortsatt være et dårlig bedriftsbilde

Dette er kanskje den delen som kan være litt irriterende for oss fotografer.

For et bilde kan være svært godt fotografert og samtidig ikke gjøre særlig mye for virksomheten.

Lyset kan være fint.

Komposisjonen kan sitte.

Hudtonene kan være perfekte.

Alt kan være levert i riktig oppløsning.

Og likevel kan bildet ende opp med å fortelle omtrent ingenting.

Det kan dokumentere at en person eksisterer.

At bedriften har et kontor.

At det finnes en kaffemaskin.

At tre kolleger kan stå ved siden av hverandre og smile.

Det er ikke nødvendigvis galt.

Men det er verdt å skille mellom et bilde som dokumenterer, og et bilde som faktisk kommuniserer.

Et profesjonelt uttrykk kan aldri erstatte et tydelig poeng.

«Autentisk» er heller ikke en bildestil

Her finnes det selvfølgelig en grøft på andre siden også.

De siste årene har «autentisk» blitt omtrent like populært som «profesjonelt».

Alt skal være ekte.

Uoppstilt.

Naturlig.

Gjerne mens noen ler av noe som tilsynelatende er fryktelig morsomt rett utenfor bildekanten.

Men autentisk er heller ikke en stil.

Et fotografi blir ikke mer sant bare fordi noen later som de ikke ser kameraet.

Noen ganger trenger et bilde planlegging.

Noen ganger trenger det lys.

Noen ganger trenger fotografen å flytte et bord, rydde bort en søppelbøtte eller be noen gjøre det samme en gang til fordi første forsøk så litt merkelig ut.

Det gjør ikke bildet mindre ærlig.

Profesjonell fotografering handler ikke om å late som kameraet ikke finnes.

Det handler om å bruke kameraet bevisst.

Så hvordan ser et profesjonelt bedriftsfoto ut?

Det litt kjedelige svaret er:

Det kommer an på.

Men det er egentlig også det interessante svaret.

Et profesjonelt bedriftsfoto bør passe virksomheten, situasjonen og det bildet faktisk skal brukes til.

Det bør være teknisk godt nok for formålet.

Det bør oppleves troverdig.

Og helst bør det hjelpe mottakeren med å forstå noe om bedriften som er relevant å forstå.

Noen ganger betyr det et nøye lyssatt portrett.

Andre ganger et ganske enkelt bilde av en fagperson midt i arbeidet.

Noen ganger trenger man fotograf, lys og en halv dag med planlegging.

Andre ganger er mobilen i lomma helt riktig verktøy.

Profesjonaliteten ligger ikke nødvendigvis i hvordan bildet ser ut ved første øyekast.

Den ligger ofte i hvorfor bildet ser ut akkurat slik.

Dette er også noe av utgangspunktet for boka mi

Boken min “Make your business look better” i pocket-format.

I Make Your Business Look Better: A Practical Guide to Better Business Photography skriver jeg videre om hvordan bedrifter kan bli mer bevisste på hvilke bilder de faktisk trenger, og hvorfor det ikke finnes én universell oppskrift på hvordan en «profesjonell» virksomhet skal se ut.

Boka er skrevet først og fremst for bedriftseiere, markedsførere og andre som har ansvar for hvordan en virksomhet presenteres visuelt.

Ikke for å gjøre alle til fotografer.

Men for å gjøre det litt lettere å ta gode beslutninger om fotografi.

Boka finnes nå både digitalt og som fysisk bok.

Og hvis du sitter med nettsiden til en bedrift og tenker:

«Vi trenger egentlig noen mer profesjonelle bilder.»

Da kan det kanskje være verdt å begynne med ett spørsmål først:

Hva mener vi egentlig med profesjonelle?